Niels "jeg setter 50 kr på at du ikke slår Anne Stine". Tor-Geir "challenge accepted!!"
Cato M og Peder Myhre, sistnevnte NSR sin favoritt i Vasaloppet 2012!
Peder og Markus klare for å vise muskler!
Vetle Senior gir Markus Northug Holmemoe råd for å hekte av Anne Stine så fort som mulig.
Det flotte med ski for roere, er at man for en gang skyld kan si at man "viste konkurrentene ryggen".
Markus Northug Holmemoe!
Marte Hansen m krus!
Marianne m trofeet
Roerlangrennet 12. februar 2012 - Kongen av godt oppmøte!
Roerlangrennet er over for i år og NSR stilte som vanlig mannsterke opp i det vakre vinterværet. Noen for gøy, andre i fullt alvor og noen ville bare slå Christiania og ta med seg vandrepokalen hjem til Bygdøy igjen.
Klokken 11 gikk starten og roere fra nært og faktisk også fjernt, en ivrig en fra Bergen Roklubb, hadde samlet seg i Sørkedalen for å gå alt fra 1 til 20km. I år var det heldigvis ikke 20 kuldegrader, som i fjor. Dagen startet med vell -9 grader før solen tittet frem og varmet opp både løyper og kropper.
Starten foregikk i puljer med to minutter mellom hver distanse, altså startet de som skulle gå 10km sammen, de som skulle går 20km sammen osv. Dette betyr at det er flere klasser som starter sammen, og for eks damer jrA som gikk 10km var det bra, fordi i den klassen var det bare to NSR-jenter (guess who) som stilte. Uansett fikk de smake litt på konkurranseinstinktet da de startet med både senior menn og kvinner, for ingenting er så godt som følelsen av å gå forbi akkurat de. En av dem var ekstra vanskelig å ta igjen, men etter en runde (5km) med altfor hard skigåing for begge parter, var de forbi og hadde bare den verste konkurrenten igjen, nemlig ens egen treningskamerat. Med litt flaks var det Anna Sture som gled først i mål, da Sara Hegge lå og kavet i dypsnøen et sted rett før oppløpet.
For jrC guttene stakk de aktive langrenns folka fra Koll av i første bakke, men intern konkurranse gjorde at man presset seg videre. Her endte Ola Tunby (NSR) på tredjeplass, og David Anderson inn på fjerde. Ikke minst fikk vi også gull i damer jrC, med Kirsti Bratli (NSR). I damer jrb kjempet Sara Juel og Stine Meyer hele veien, men det var Mari Nordhagen Hamran fra CR som endte opp med kruset.
I Elite stilte Peder Myhre svært sterkt, til og med i rød fartsdrakt. Han kom ganske alene inn i mål, og Marianne Lundh mener at hvis han ikke har slått rekord på 20km, er det hvert fall ikke langt unna! Markus (masse navn) Holmemo, som hadde bursdag i dag!, staket også inn på en ganske så frekk tid. For senior damer var det Marte Hansen som stakk av med seieren.
I en spurtduell mellom Tor-Geir Myhrer og Anne Stine Mollestad, var det Anne Stine som virkelig trådte til og løp som om hun ikke hadde ski på beina. Hun var rett og slett for god for Tor-Geir.
Ellers gikk det bra og mange fikk vist hva de er gode for i langrennssporet. Etter at (nesten) alle var kommet i mål (en to meter lang mann var borte en stund), var det tid for premieutdeling, noe varmt å drikke og de kjempegode vaflene. Da de søte koppene var delt ut til vinnerne var det tid for det gjeveste av alt, nemlig vandrepokalen. I fjor tok NSR den med hjem etter at 47 roere og familiemedlemmer hadde gått og det var nok ingen overraskelse da Marianne Lundh ropte at NSR hadde vunnet (som vanlig) med ca. 30 deltagende og alle kunne dra hjem vel viten om at NSR i alle fall er flinkest til å stille opp!
Tusen takk til Oslo rokrets for et supert renn!
PS: Seks klubber, 50 deltakere; NSR best med 30 deltakere!
Takk til alle store som små NSRere som var med til å gjøre Roerlangrennet til en festlig og fargerik dag!
Minstemann på 4år gikk selv hele løypen på 5 km; det lover godt for etterveksten! Dette er gøy!
Sees samme sted neste år!
Strålende oppmøte, strålende vær, strålende mangfold og her er vi jo bare for å ha det gøy... eller???? Nummer på brystet utenpå femten lag klær vekker noe i en som er ganske utemmet, tross (eller kanskje fordi) det er lite kjennskap til akkurat den følelsen. Mens vinteren lå vakker og hvit innover Sørkedalen og søndagen hadde mange vakre og gode timer å by på, var det tempoet som tellet og den ryggen som bare skulle tas og presses bak, og dermed var det svette, kniving og kjiving, heiarop, og målfinish som om man var tilbake til Holmenkollen 2011. Vel, vel - det er moro å kjempe og når man klarer å dra 30 NSR'ere ut av dynene og opp på skiene, så er det nok en gang grunn til å juble! HEIA NSR!!!!
Et rolangrenn er som livet for øvrig. Det er sjelden damene er villig til å ha følge med en helt "hjem" - i alle fall hvis du har fjellski med stålkanter!