Oslo – Hankø (pustepause) Hankø – Oslo

Vi aktive U23 roere som enda har tilholdssted i Oslo bestemte oss for å ta en liten sykkeltur til Hankø der David Een Sture har en hytte. Denne turen har blitt gjennomført tidligere år, men denne gangen var fokuset på rekorder!

Torsdag 25. august: Turen startet bra, vi gikk ut i en komfortabelt tempo som er smart når turen er på over 10 mil og vi roere er vant til å gi oss etter 2 kilometer. Vi ankom Årungen og 35 kilometermerket etter ca 1 time og 20 min på sykkelen. Neste stopp skulle bli Moss der vi skulle fylle opp karbohydratlagrene.

Ca 5 kilometer fra Moss startet uhellene, fra teten av toget hørte vi PSSSSSSS etterfulgt av et dertil egnet utsagn. David hadde punktert, men dette var ingen krise, etter en ca 8 min pause var vi tilbake på sykkelen og i full galopp mot Moss sentrum, etter ca 800m hørte vi et nytt PSSSS og nytt, men tilsvarende kommentar fra David Een Sture. Vi kalte det uflaks og syklet videre.

Med et øre lyttende etter en uvelkommen lyd. Da vi hadde tråkket noen omdreinger hørte vi det igjen, og en skrikende regle av voksenord som en gammel krigsveteran ville vært stolt av. Vi stoppet igjen, moralen noe senket, men vi tenkte, nå skal vi søren meg heller gjennomsøke hele dekket og felgen for en liten J****el som forsinker oss. Uten noe funn satte vi på en ny slange og syklet videre, vi var nå bare 3km fra Moss.

Jeg tuller ikke når jeg sier at 20 meter fra der vi klipset inn pedalene og trillet ut på veien hørte vi PSSSS, men denne gangen skrek vi ut sammen. Vi tullet lett med å stappe David inn i en taxi og sende han til Hankø.

Teorien om at dette var tilfeldig var nå begravd for lenge siden. Nå var det bare å komme seg inn i Moss for å finne en sportsbutikk, det greide vi med en skrik, ca 200m fra G-Sport smalt det igjen for David.

Denne gangen lot vi David ta hånd om det selv inne på G-Sport, mens vi forsøkte å finne trøst i en dårlig Mosse-Kebab med det velklingende og selvforklarende navnet ”Rosa Kebab”?

Da David kom ut hadde han fått et nytt dekk og kjøpt inn nye slanger. Vi krysset fingrene for at dette var siste gang vi slapp å stoppe ufrivillig. Etter en og to kebaber klatret vi opp på sykkelen og syklet videre. Etter en drøy time hadde kebaben funnet sin rette plass i magen (siste delen av reisen), men i det vi kunne skue mållinjen åpnet himmelen seg og regnet dalte ned.

Da vi kom fram kalde og slitne var det kun en ting som viktig, mat! Vi hadde stoppet og kjøpt inn, og nå skulle vi lage noen svære burgere. Vel mette dalte vi ned i en horisontal stilling i hver vår sofa eller gulvflekk.

Neste morgen bar det hjemover igjen, litt mer heldig med været i dag og punkteringer, selv om Markus (masse navn) Holmemoe hadde to punkteringer, men etter et nytt dekk var vi ferdig med dette tullet, og vi så nå frem mot de resterende milene uten alt for mange stopp. Da vi hadde en 20 kilometer igjen til en varm dusj, åpnet himmelen seg som dagen i forveien.

Vel hjemme kan man si at turen har bestått av punktering, litt mer punktering, noe regn, men mest av alt mye moro og mye slitne bein!